Etter en lang helg med puljespill og sluttspill kunne G97 reise hjem med pokal for finaleplass i b-sluttspillet. Nivået i østlandsregionen for G97 er meget høyt. Det var derfor med en dose skepsis cupens minste tropp (Vebjørn, Charley, Simen, Aleksander, Trym, Filip og Sigurd) dro klokken 7:20 fra Kiwi på Hosle til Oppsal arena lørdag morgen. 7 spillere (ingen innbyttere) er for lite egentlig. Særlig når snørra renner på den ene, den andre har døgnet, den tredje har spilt håndball i 4 timer i år… og resten er vel spent på åpningsmatch mot Oppsal. Lokallaget ble da også i sterkeste laget med god løpsstyrke, mange innbyttere og godt spill ( Så tapte de da også semifinalen i a-sluttspillet knepent dagen etter).

Lørdagen gikk for ØHILs tapre G97 uten de helt store sluttresultatene i kampene. Scenarioet gjentok seg i kamp etter kamp: jevn stilling og stadig høyere kvalitet på spillet fram mot de så alt for korte pausene. Krefter tok slutt, små og større skader oppsto og uten mulighet for hvile, vippet marginene og resultatene i motstanderens favør. Det å spille håndball 7 mot 11 er umulig, selv om modigheten er stor, innsatsen er rå og kreativiteten i spillet er der.

Slått, men ikke utslått og med forsterkninger i rekkene (Ola og Tobias fra G99) vendte vi tilbake for b-sluttspill på søndag. Innstilt på finalespill ble kvartfinalevinnerne Njård/BML feid av banen med 19-2! Det eneste som manglet var noen som filmet ØHILs G97 i den kampen. Kombinasjoner som selv trenerne hadde glemt på sitt repertoar ble utprøv med stor suksess, upåklagelig forsvar og glitrende keeperspill lovet godt for finalen. Motstander var Sarpsborg. Med stortap fra serien i frisk minne ble tenner bitt sammen, drakter tørket for blod og kampen satt i gang.  Etter litt tukling med en teknisk ving på Sarpsborg tok gutta tak i kampen. Under med 2 til pause. Dessverre skulle de snille håndballgudene forlate oss i andre omgang. Ødelagt kne på Simen og neseblod fra Sigurd som blokket skudd fra Sarspsborgs enorme nr 7 (hva spiser de egentlig der nede?) med fjeset satte oss tilbake. Det ble finaletap etter innsats det står respekt av.

Som trener var det veldig godt å se smilene til gutta da de tok i mot pokal for finalespill. G97 sliter med en tynn stall og de trengte og fortjente en oppmuntring. Jeg takker gutta for en strålende helg. 17 timer håndball er helt greit for meg. Vi har plass til flere på laget. Bli med G97. Vi kan love mye spilletid!